Fagtekst: "Hvordan gjennomføre litterære samtaler"

1. Les tekstutdraget under i fellesskap.
2. Samtal i små grupper, og finn tre punkter dere mener er sentrale for den litterære samtalen.

I fagteksten «Hvordan gjennomføre litterære samtaler» skriver professor Ingrid Nielsen følgende om den litterære samtalen:

Hva er en litterær samtale?

I skolen er litterære samtaler klassesamtaler eller gruppesamtaler som uttrykker leseerfaringer, og som har som hensikt å undersøke litterære tekster med utgangspunkt i disse erfaringene1. Det som kjennetegner litterære samtaler, er utforskningen av tekster som ikke har noen umiddelbar nytteverdi. Judith Langer skiller mellom to lesemåter: 1) å holde fast ved et referansepunkt, som vi gjør når vi leser de fleste fagtekster, og 2) å utforske horisonter av muligheter2. Dette innebærer i praksis at den litterære samtalen ikke søker en meningssannhet som er lukkende eller konkluderende, men snarere forsøker å avdekke stadig nye og mer nyanserte meningsnivå og meningssammenhenger, i teksten, mellom teksten og ”verden”, og mellom de som deltar i samtalen.

Hvorfor gjennomføre litterære samtaler i skolen?

Litterære samtaler kan øke engasjementet for lesning hvis elevene opplever at deres stemmer, erfaringer og synspunkt blir hørt og besvart av andre stemmer. Slik sett kan den litterære samtalen også bidra til å gjøre klasserommet til et levende og mangfoldig fellesskap, der elevene kan utvikle selvstendighet og respekt i en balanse mellom egne synspunkt og påvirkning fra andre. Slik sett kan den litterære samtalen også ha en myndiggjørende funksjon. Dermed kan den litterære samtalen også blir en arena der elevene gjennom deltagelse og diskusjon får erfaring med demokratispørsmål. Å delta i et fellesskap som gjennom samtale forestiller seg og lever seg inn i andres liv, gir dessuten elevene også anledning til en ”emosjonell trening”3.

[...]

Hva er målet med den litterære samtalen?

Målet med en litterær samtale er derfor ikke den ene unisone tolkningen, men en felles erfaring av at tolkninger kan styrkes, nyanseres eller endres i møte med andre tolkninger, og at flere tolkninger kan eksistere side om side. Det er derfor viktig at læreren ikke sanksjonerer elevenes tekstopplevelser eller tolkninger ut fra et rett-galt-perspektiv, men i stedet legger til rette for videre samtale, utdypning og diskusjon. Dette kan skje gjennom autentiske spørsmål, altså spørsmål som læreren ikke har sikre svar på, men som hun/han ønsker at elevene skal reflektere over og gi mulige innspill på. Når læreren på en slik måte viser at hun/han er genuint interessert i det elevene sier, og at det elevene sier er faglig relevant, skjer en høy verdsetting, hevder Olga Dysthe, noe som jo kan gi eleven mestringsfølelse og motivasjon for videre litterær utforskning5.

-----

Les gjerne hele fagteksten på nettet her eller last ned som pdf: "Hvordan gjennomføre litterære samtaler" (Nielsen, 2017). 

Merk: Innledningsvis i fagteksten refereres det til beskrivelser av muntlige ferdigheter i forrige versjon av læreplanen. Tilsvarende beskrivelser finner vi igjen i LK20, i kjerneelementet Muntlig kommunikasjon: «Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser» (LK20, udir.no).