Fagtekst: Lesestimulering i videregående skole: Hvorfor bruke skolebiblioteket?

I denne fagteksten ser vi på hvorfor skolebiblioteket er en viktig samarbeidspartner i arbeidet med lesestimulering.

Les teksten.

Strek under to momenter i teksten som du synes er gode grunner for å ta biblioteket mer aktivt i bruk i din egen undervisning.
---

LESESTIMULERING I VIDEREGÅENDE SKOLE: HVORFOR BRUKE SKOLEBIBLIOTEKET?

av Arild Michel Bakken

Vi har mye forskning som tyder på at elever som leser i fritiden og for fornøyelsens skyld blir bedre lesere enn de som ikke gjør det (Roe & Taube, 2012, Krashen, Lee & McQuillan, 2012). En innlysende grunn til dette kan være at fritidslesing gir en helt annen mengdetrening enn det skolen har mulighet til å legge til rette for. Det å lese mye kan bidra til å automatisere kognitive prosesser og gi gevinster både når det gjelder for eksempel leseflyt og begrepsforståelse. En annen grunn til at fritidslesing har vist seg å være en viktig markør for leseferdigheter kan være at når elevene leser hjemme er de mer engasjerte enn når de leser på skolen, fordi de selv har valgt å lese og hva de skal lese.

Fordi fritidslesing henger sammen med leseferdigheter er det ganske bred enighet om at det å stimulere til leseglede og frivillig lesning er en viktig oppgave for skolen. Skolebiblioteket har en viktig rolle å spille i dette arbeidet. Skolebiblioteket er en ofte underutnyttet ressurs hvor det fort er opp til elevenes eget initiativ i hvilken grad de utnytter mulighetene som finnes der. Det kan være mye å hente på å gi alle elevene tilgang til denne ressursen.

Det er flere grunner til at skolebiblioteket har mye å bidra med i denne sammenhengen. For det første er biblioteket en annen type læringsarena enn klasserommet. Biblioteket omtales ofte i forskningslitteraturen som back stage – i motsetning til klasserommet som er front stage. Med dette menes at elevene i biblioteket blir fritatt fra mange av de sosiale normene som regulerer samhandlingen i klasserommet. I biblioteket kan de senke skuldrene. Biblioteket har en åpen struktur, og en fleksibilitet som klasserommet ikke har. Ideelt sett skal du føle, når du går inn i biblioteket, at du kommer inn i en annen verden. Dette kan legge til rette for at lesingen som foregår på biblioteket får en annen kvalitet enn i klasserommet. Med læreren i klasserommet er det for eksempel stort fokus på læringsmål. Lesingen i klasserommet har som regel en hensikt, og det er ikke nødvendigvis en hensikt elevene anerkjenner som sin egen. På biblioteket er denne hensikten mer ubestemt, og lettere for elevene å fylle med sitt eget innhold. Derfor kan det være fint å ta i bruk biblioteket i tillegg til klasserommet for å legge til rette for den frivillige lesningen.

For det andre har biblioteket en stor og variert samling av bøker, både tradisjonelle bøker av papir, lydbøker og elektroniske bøker. Dette utvalget er en forutsetning for at elevene selv skal kunne velge hva de skal lese. I biblioteket vil alle elevene kunne finne bøker de opplever som relevante, både når det gjelder vanskelighetsgrad og tematikk.

Sist, men ikke minst, er bibliotekaren en svært viktig ressurs når det gjelder lesestimulering. Bibliotekaren sitter på mye kunnskap om nyere litteratur, og om hva som kan passe for den enkelte elev. Denne kunnskapen er det ikke sikkert at læreren har, og bibliotekarens veiledning blir viktig for å finne rett bok til rett elev til rett tid.

Kombinasjonen av bibliotekets utvalg av bøker og bibliotekarens veiledning gjør altså biblioteket til et uvurderlig middel for å stimulere til lesing og for å formidle litteratur på en måte som er tilpasset hver enkelt elev. For at denne ressursen ikke skal gå til spille må bibliotekaren være godt integrert i det pedagogiske personalet ved skolen. Lærere og bibliotekarer bør samarbeide om lesestimulering og litteraturformidling, både når det gjelder å finne de rette tekstene og om konkrete undervisningsopplegg i klasserom og skolebibliotek. Så er det opp til hver enkelt skole og lærer å finne ut hvordan de vil fylle et slikt samarbeid med innhold og ta biblioteket i bruk i hverdagen.

Kilder:
Hjellup, L. H., Håland, A., Pihl, J. & Svingen, A. (2018). Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen. Oslo: Cappelen Damm.

Hoel, T., Rafste, E. T. & Sætre, T. P. (2008). Opplevelse, oppdagelse, opplysning: fagbok om skolebibliotek. Oslo: Biblioteksentralen.

Krashen, S. D., Lee, S. Og McQuillan, J. (2012). “Is the library important? Multivariate studies at the national and international level”. Journal of Language and Literacy Education, 8(1), s. 26-38.

Roe, A. & Taube, K. (2012). “To read or not to read – That is the question: Reading engagement and reading habits in a gender perspective”. Northern Lights on PISA 2009 - focus on reading, red: Egelund, N. København: Nordisk ministerråd, s. 45-74.