Vokabularinstruksjon: Introduksjon

Les teksten nedfor individuelt.  Snakk etterpå med en kollega om hvordan du forstår innholdet i de tre prinsippene. 

Tre viktige prinsipp for vokabularinstruksjon 

Av Hege Rangnes

Internasjonal forskning viser at arbeid med ord ofte er redusert til å gi en ordboksdefinisjon av ordet og at elevene skal skrive en setning med ordet. Forskning viser at dette i liten grad fremmer ordinnlæringen. Kjente vokabularforskere peker på tre viktige prinsipp som øker sjansen for at elevene lærer ordene:  

1. Å gi en definisjon og kontekstualisere ordet

Det første prinsippet for vokabularinstruksjon fremhever at vi må gi en definisjon på ordet. Det sentrale er at vi ikke bruker ordboksdefinisjoner som ofte er vanskelige å forstå for elevene, men at vi bruker hverdagsspråket når vi skal forklare et ord. Forklaringene blir ofte litt lengre da. En må imidlertid ikke stoppe med definisjonen. Det er videre viktig å sette ordet inn i en kontekst. Ordet må knyttes til et tema, en tekst eller en annen sammenheng.  Kontekstualisering er viktig for mange elever, spesielt minoritetsspråklige elever. Ordet må knyttes til det temaet som det skal arbeides med. I arbeidet med å kontekstualisere kan det ofte være hensiktsmessig å visualisere ordet på ulike måter for eksempel gjennom bilder, filmer eller gjenstander.  

2. Å la elevene være aktive i bearbeidingen av ordet

Det andre prinsippet fremhever at elevene må være aktive i arbeidet med ord - i betydningen å utføre kognitive operasjoner. De lærer mer og husker bedre når de bearbeider stoffet gjennom ulike aktiviteter der de må ta språket i bruk. Eksempler på slike aktiviteter kan være å delta i dialoger, ulike skriveaktiviteter og for eksempel dramaøvelser. 

3. Å la elevene møte ordet mange ganger i meningsfulle kontekster. 

Det siste prinsippet fremhever betydningen av at elevene skal få mange møter med nye ord der de får meningsfull informasjon om ordet. Forskning viser at elevene må møte et ord minst 12 ganger før de får et eierforhold til det, og minoritetsspråklige elever trenger gjerne flere møter. Dette legger tydelige føringer for at vi må jobbe med ordene i flere kontekster – gjerne i ulike fag – over en lengre periode. 

Disse prinsippene er på mange måter vevd inn i hverandre, og de kan praktiseres på utallige måter. Dere skal nå få se noen eksempler på hvordan prinsippene kan anvendes.