Studieforberedt: Bruk av pakken

Bruk av pakken

 

Dette er informasjon om kompetanseutviklingspakken Studieforberedt til deg/dere som skal lede arbeidet i kollegiet. Her finner du en oversikt over innholdet i pakken og forslag til hvordan arbeidet kan gjennomføres.

 

Forarbeid:

Det er viktig at du/dere som skal lede arbeidet på skolen bruker tid til å bli kjent med innholdet og organiseringen på forhånd. Det vil da være lettere å styre tiden og organisere gruppearbeid, diskusjoner og erfaringsdeling. Se informasjon om de enkelte øktene i oversikten nedenfor.

Denne pakken handler om det å forberede elever i studieforberedende programmer i videregående skole til møtet med universiteter og høyskoler. Studieforberedelse tar tid, og pakken ser derfor på elevenes utvikling som en tre-/fireårig prosess, derfor retter vi pakken mot lærere på alle trinn.

Noen steder i pakken legges det opp til mindre utprøvinger som kan inkorporeres og gjennomføres i den vanlige undervisningen, men i pakken framhever vi dybdelæring, en form for problembasert læring med relativt store læringsoppdrag, som spesielt viktig i denne sammenheng. Det betyr at lærerne bør prøve ut minst ett undervisningsopplegg av denne typen i løpet av perioden de arbeider med denne pakken eller etterpå.  Dybdelæringsoppgavene kan utformes både ettfaglige og tverrfaglige.

 

Målgruppe: 

Pakken er rettet mot lærere som underviser i videregående skole på alle trinn i studieforberedende programmer. I utgangspunktet har vi tenkt at hele lærerkollegiet eller større grupper som representerer flere fag skal arbeide seg gjennom kompetanseutviklingspakke sammen.

 

Organisering:

Innholdet i pakken er fordelt på syv økter. Øktene inneholder en veksling av formidling gjennom ulike filmer og tekster, refleksjonsoppgaver som utføres individuelt, i par, i grupper og i plenum. Det er viktig å sette av tid til samtale og refleksjon underveis og å holde fast på at utprøvingene skal gjennomføres. Erfaring med kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap viser at ny kunnskap først blir del av eksisterende praksis når deltakerne blir engasjert gjennom å prøve ut det de har lært. I profesjonelle læringsfellesskap har arbeidet med å utvikle kvaliteten på undervisningen best vilkår på skoler der lærerne samarbeider og deler kunnskap og erfaringer (Elstad & Helstad, 2014).

Er det tema som engasjerer spesielt, foreslår vi at skolen selv vier flere økter til disse temaene i stedet for å haste videre til neste tema, altså lager sin egen mellomøkt. En enkelt utprøving av nye arbeidsmåter er heller ikke nok, det ville være ønskelig å gjennomføre flere utprøvinger. Det er heller ikke nødvendig «å komme gjennom» alle tema.

Det kan være en fordel å opprette en felles digital mappe der dere lagrer oppgaver, notater og undervisningsopplegg dere lager i løpet av arbeidet med denne pakken.

Et tips: Denne pakken følger standardoppsettet for Språkløyper, med felles presentasjon av fagstoff, diskusjoner omkring det som presenteres og deretter en utprøving og erfaringsutveksling. I og med at alt fagstoffet foreligger, enten som film, kombinasjon film/manus eller som fagtelster, vil det her være fullt mulig med omvendt undervisning (flipped classroom). Da vil man få god tid til det som forutsetter felles arbeid: Diskusjonen, den felles refleksjonen og samarbeidet om oppdragene. Det er mulig å gjøre de første øktene som beskrevet, og når man er i godt gjenge, gå over til omvendt undervisning. En ekstra gevinst er også at lærerne da vil få erfaring med den formen for undervisning også.

 

Informasjon om gjennomføring av de ulike øktene:

Økt 1: Studieforberedthet: Studiekompetanse og studentkompetanse

I denne økten undersøker vi sammenhengene mellom de ferdighetene og kompetansene som inngår i utviklingen fra det å være elev til det å bli student.

Til økten trengs:

  • Utstyr til videofremvisning med lyd

Følgene dokument bør skrives ut før økten:

  • Fagteksten: «Studiekompetanse og studentkompetanse»
  • Modellen: «Forhold mellom prøve- og standpunktkarakter»

 

Økt 2: Dybdelæring

I denne økten diskuterer vi det hvordan man kan legge til rette for dyp faglig innsikt gjennom bruk av dybdelæringsoppgaver. Utvikling av dype ettfaglige og tverrfaglige kompetanser, studiekompetanse og studentkompetanse dekkes i stor grad av dybdelæringsoppgaver.

Følgene dokument bør skrives ut før økten:

  • Fagteksten: «Dybdelæringsoppgaven: relevans og utforming»
  • Skjema: «Utforming av dybdelæringsoppgaver»
  • Praksiseksempelet "Propeganda", eller et eget praksiseksempel

 

Økt 3: Tilpassa opplæring for elever med stort læringspotensial

I denne økten ser vi på hva som kjennetegner elever med stort læringspotensial, og undersøker hvilke behov disse elevene har i undervisningen som vi må legge til rette for.

Til økten trengs:

  • Utstyr til videofremvisning med lyd

 

Økt 4: Lesing: Å tilpasse oppdrag til seks ulike lesarprofilar

Elevane må etter kvart lese lengre, fleire og merr komplekse tekstar. I denne økta undersøkjer vi korleis ein som lærar kan støtte ulike type lesarar i møte med store tekstmengder?

Til økta treng ein:

  • Utstyr til videoframsyning med lyd

Følgjande dokument bør skrivast ut før økta:

  • Skjema: «Seks lesarprofilar»
  • Fagtekst: «Å tilpasse til seks lesarprofilar – ei oppsummering»
  • Praksiseksempel: «Propaganda»

 

Økt 5: Skriving: Å bruke kilder i større skriveoppdrag

Denne økten handler om hvordan man kan støtte elevene i prosessen fra å lese ulike kilder til elevenes egen skriving og produksjon av komplekse tekster.

Til økten trengs:

  • Utstyr til videofremvisning med lyd

Følgende dokument bør skrives ut før økten:

  • Fagtekst: «Lese og notere, eller lese og skrive»

 

Økt 6: Selvregulært læring

I denne økten fordyper vi oss i begrepet selvregulert læring, og undersøker hvordan en undervisning som støtter elevenes muligheter for selvregulering kan se ut.

Til økten trengs:

  • Utstyr til videofremvisning med lyd

 

Økt 7: Studentidentitet

Denne økten tar for seg en viktig del av grunnlaget for at eleven og studenten lykkes i arbeidet sitt, nemlig elevens innstilling til egen rolle – altså ansvarsfordeling og handlingsrom – i læringsarbeidet.

Til økten trengs:

  • Utstyr til videofremvisning med lyd

Følgende dokument bør skrives ut før økten:

  • Fagtekst: «Studentidentitet»

 

Generelle tips knyttet til arbeid med Språkløyper:

Arbeidet med Språkløyper bør være forankret i lokale planer der fagsamlingene er datofestet. Tiden som er oppgitt til hvert øktelement er veiledende, og du som leder arbeidet kan gjøre lokale tilpasninger og utvalg. Når det er lagt opp til samtaler i grupper anbefaler vi mellom 3 og 5 deltakere i gruppen.

De fleste øktene munner ut i oppgaver eller forslag til utprøvinger i egen praksis, og det er viktig at det er nok tid til å gjennomføre disse. Vi anbefaler derfor om lag en økt i måneden. Vurder hvordan oppgavene kan tilpasses den lokale konteksten på en god måte, hvilken periode opplegget skal planlegges og gjennomføres, og avtal når erfaringsdelingen skal skje. Før en går i gang med nytt fagstoff i en ny økt er det viktig at lærerne får tid til å reflektere over og dele erfaringer fra arbeidet som har blitt gjort i mellomtiden. På noen skoler vil det passe best å legge denne erfaringsdelingen i forkant av en ny økt, andre steder er det mest hensiktsmessig at gruppene som samarbeider bestemmer når delingen skal foregå. Det bør settes av om lag 60 minutt til gjennomgang av en ny økt, og 30-60 minutt til samlinger for erfaringsutveksling.

Vi ser det som svært viktig at det blir satt av nok tid til å gjennomføre refleksjonsoppgavene og praksisutprøvingene. Vi lærer ved å prøve ut, samtale, tenke, drøfte og reflektere. I Språkløyper ønsker vi å skape rom for refleksjon gjennom faglige diskusjoner rundt egen og andre sin praksis. Det handler om å øve opp et analytisk blikk, der en spør hverandre «hva gjør vi, og hvorfor gjør vi det?».

Noen pakker i Språkløyper passer å bruke felles i samlet personale, andre passer for utvalgte grupper av lærere. Arbeidet kan gjerne organiseres i form av faste grupper som samarbeider over tid. Disse kan organiseres ut fra trinn eller fag, men det kan også være fruktbart for utviklingsprosessene å sette sammen nye grupper på tvers av allerede eksisterende samarbeidsgrupper.

 

Fagpersoner som har utviklet innholdet i denne pakken:

Denne pakken er laget av følgende fagpersoner fra Lesesenteret, UiS:

  • Trine Mathiesen Gilje, phd.-student
  • Margunn Mossige, førstelektor

 

Takk til:

Aslaug Fodstad Gouvennec, Lesesenteret, som har lest hele manus, og Oddny Judith Solheim, Lesesenteret, Kjersti Rognes Solbu, Skrivesenteret, Mette Bunting, Høgskolen i Sørøst-Norge, og Marit Greek og Kari Mari Jonsmoen, begge OsloMet, som har lest gjennom deler av manus på sine spesialområder og gitt gode innspill.