Bruk av pakken: Tale-til-tekst

Her er informasjon om kompetanseutviklingspakken «Tale-til-tekst» til deg/dere som skal lede utviklingsarbeidet. Du vil finne en oversikt over innholdet i pakken og viktig informasjon om gjennomføring av de ulike fagsamlingene. 

  

Forarbeid:  

Det er viktig at du/dere som skal lede arbeidet på skolen bruker tid til å bli kjent med innholdet og organisering på forhånd. Det vil da være lettere å styre tida og organisere gruppearbeid, diskusjoner og erfaringsdeling. Se mer informasjon om de enkelte øktene i oversikten nedenfor. Denne pakken knytter seg opp til tale-til-tekst- og tekst-til-tale-teknologi. Skolen må ha denne teknologien på plass dersom det skal ha noen hensikt å gjennomføre pakken. Informasjon om programvare finnes her: 

Oversikt tale-til-tekst og tekst-til-tale. 

 

Målgruppe: 

«Tale-til-tekst» retter seg mot lærere som jobber på 3. til 13. trinn og arbeider med skriveopplæring. Spesielt retter den seg mot lærere som har elever med lese- og skrivevansker. 

 

Organisering:  

Pakken består av fire økter. I øktene vil en veksle mellom presentasjon av faglig innhold og ulike spørsmål og diskusjoner. Det er viktig å sette av nok tid til samtale blant deltakerne, og å tenke gjennom inndeling i grupper på forhånd. 

Den først økta er en introduksjon. Denne kan brukes som en orientering dersom man lurer på om man skal ta i bruk tale-til-tekst-teknologi for mange eller noen elever.  

Dersom man kommer til at man skal ta i bruk verktøyet, er de påfølgende øktene et forslag til en kurspakke for dette verktøyet. Det må derfor settes av nok tid mellom øktene, slik at lærerne rekker å gjennomføre oppdrag de får, og skolen bør legge inn egne økter for deling av erfaring fra oppdragene i disse periodene.  

Økt 2 handler om opplæring i selve teknologien, økt 3 om skriveopplæring knyttet til tale-til-tekst og økt 4 er en gjennomgang av en lengre kurspakke for elever som vil ha nytte av å bruke tale mye i sin tekstproduksjon. 

 

Informasjon om gjennomføring av de enkelte øktene: 

Økt 1: Introduksjon. Denne økta handler om elevforutsetninger, muligheter og begrensninger i teknologien, tekstproduksjon og læringsmiljø. Det gis oppdrag før neste økt som går ut på å selv prøve ut tale-til-tekst og orientere seg om hva som finnes av programmer på skolen.  

Økt 2: I denne økta presentes bruken av det teknologiske verktøyet, steg for steg. Økta viser hvordan læreren instruerer elevene i å tale inn, lytte og gjøre rettelser i skrevet tekst, slik at elevene kan gjøre dette til rutiner. Læreren modellerer og sørger for at elevene lykkes og motiveres.  

Læreren må ha datamaskin med tale-til-tekst-funksjon tilgjengelig hele økta, samt tekst-til-tale og ordforslagsfunksjon eller stavekontroll.  

Økt 3: I denne økta gis en innføring i hvordan læreren kan integrere tale-til-tekst i skriveopplæringen og skape et klassemiljø med aksept for at noen bruker verktøyet. Elever med lese- og skrivevansker som skal skrive, trenger støtte til mer enn å bruke det digitale skriveverktøyet. Derfor knyttes innføringen av tale-til-tekst her også til sjangerpedagogikk, vist som Sirkelen for undervisning og læring. I økta får lærerne et oppdrag som det skal knyttes en påfølgende erfaringsdeling til.  

Økt 4: Dette er ei økt for spesielt interesserte: De som skal lære opp elever med større vansker til å bli selvstendige brukere av tale-til-tekst. Deltakerne bør ha tilgang til vedlegget «Elevkurs på åtte leksjoner» – enten på egen datamaskin eller i form av en utskrift.  

 

Vedlegg: Elevkurs på åtte leksjoner 

 

Generelle tips knyttet til arbeid med Språkløyper:  

Arbeidet med Språkløyper bør være forankret i lokale planer der fagsamlingene er datofestet. Tiden som er oppgitt til hvert øktelement er veiledende, og du som leder arbeidet kan gjøre lokale tilpasninger og utvalg. Når det er lagt opp til samtaler i grupper anbefaler vi mellom 3 og 5 deltakere i gruppene.  

De fleste øktene munner ut i oppgaver eller forslag til utprøvinger i egen praksis, og det er viktig at det er nok tid til å gjennomføre disse. Vi anbefaler derfor omtrent ei økt i måneden. Vurder hvordan oppgavene kan tilpasses den lokale konteksten på en god måte, og i hvilken periode opplegget skal planlegges og gjennomføres. Før en går i gang med nytt fagstoff i ei ny økt er det viktig at lærerne får tid til å reflektere over og dele erfaringer fra oppdraget som er gjort. Det bør settes av omtrent 60 minutt til gjennomgang av en ny økt.  

Vi ser det som svært viktig at det blir satt av nok tid til å gjennomføre refleksjonsoppgavene og oppdraget. Vi lærer ved å prøve ut, samtale, tenke, drøfte og reflektere. I Språkløyper ønsker vi å skape rom for refleksjon gjennom faglige diskusjoner rundt egen og andres praksis. Det handler om å øve opp et analytisk blikk, der en spør hverandre «hva gjør vi, og hvorfor gjør vi det?». 

 

Referanser: 

Cochrane, D., & Key, K. (2016). Speech Recognition as AT for Writing. A guide for K-12 Education. 

Giesbrecht, E. (2013). Application of the Human Activity Assistive Technology model for occupational therapy research. Australian Occupational Therapy Journal, 60(4), 230–240. https://doi.org/10.1111/1440-1630.12054 

Gjersdal, G. N., Matre, M. E., Strand-Andersen, A. H., & Cameron, D. L. (2021). Muligheter og begrensninger ved bruk av digital diktering i skolen. Bedre skole, 4, 23–27. https://www.utdanningsnytt.no/pdf-av-bedre-skole/bedre-skole-arkiv/163341 

Stoklund, A., & Bønding, B. H. (2021). Et didaktisk blik på tale-til-tekst som redskab til kvalificeret skriftlighed for elever i skriftsprogsvanskeligheder. Læsepedagogen, 6, 22–25.  

Tips:  

Gjort – Lært – Lurt: https://skrivesenteret.no/wp-content/uploads/2021/06/gll.pdf  

Om stillasbygging på makro og mikronivå: https://sprakloyper.uis.no/begynneropplaering/skriving-i-begynnaropplaeringa/film-bygge-stillas-rundt-elevane-si-skriving

Modell: Sirkelen for undervisning og læring, Skrivesenteret:  

https://skrivesenteret.no/ressurs/sirkelen-for-undervisning-og-laering-3/