Bruk av pakken: Lese- og skriveteknologi

Her er informasjon om kompetanseutviklingspakken «Lese og skriveteknologi” til deg/dere som skal lede arbeidet. Du vil finne en oversikt over innholdet i pakken og viktig informasjon om gjennomføring av de ulike fagsamlingene.  

 

Fagpersoner og fagmiljø som har utviklet innholdet i denne pakka: 

Denne pakka er laget av Helle Bundgaard Svendsen, Ph. D. og Lektor i dansk på lærerutdannelsen, VIA University Collage, Laura Kongskov, Specialkonsulent, Rådgivnings- og støttecenteret, Aarhus University og Linda Refvik, Universitetslektor, Lesesenteret Universitet i Stavanger. 

Forarbeid: 

Det er viktig at du/dere som skal lede arbeidet på skolen bruker tid til å bli kjent med innholdet og organisering på forhånd. Det vil da være lettere å styre tida og organisere gruppearbeid, diskusjoner og erfaringsdeling. Se mer informasjon om de enkelte øktene i oversikten nedenfor. 

Målgruppe:  

«Lese- og skriveteknologi» retter seg mot alle lærere som jobber på 3. til 13. trinn. 

Organisering: 

Pakken består av i alt 6 økter. I øktene vil en veksle mellom presentasjon av faglig innhold og ulike spørsmål og diskusjoner. Det er sentralt å sette av nok tid til samtale blant deltakerne, og å tenke gjennom inndeling i grupper på forhånd. Øktene innledes med å ta opp tråden fra sist og å utveksle erfaringer fra arbeidet mellom øktene.  

 

Informasjon om gjennomføring av de ulike øktene: 

Økt 1 – Hva er lese- og skriveteknologi? 

Den første økta er en innføring i hva lese- og skriveteknologi er og hvilke muligheter LST gir elever med lese- og skrivevansker. 

 

Dette bør lærerne få beskjed om å ta med: 

  • Skrivesaker til å ta notater 

  • Maskinvare: PC, nettbrett og/eller mobiltelefon 

 

Følgende dokument kan skrives ut på forhånd: 

 

Økt 2 – LST i et inkluderingsperspektiv 

Den andre økta viser hvordan LST er et inkluderingsverktøy, som gjør at elever med lese- og skrivevansker kan delta i undervisningen på lik linje med alle andre. 

 

Dette bør lærerne få beskjed om å ta med:  

  • Notatene fra forrige oppdrag 

  • Skrivesaker til å ta notater 

  • Maskinvare: PC, nettbrett og/eller mobiltelefon 

 

Følgende dokument kan skrives ut på forhånd: 

 

Økt 3 – LST – funksjoner til lesing 

Den tredje økta viser de muligheter opplesningsfunksjonen i de forskjellige LST – programmene gir.  

 

Dette bør lærerne få beskjed om å ta med:  

  • Notatene fra forrige oppdrag 

  • Skrivesaker til å ta notater 

  • Maskinvare: PC, nettbrett og/eller mobiltelefon 

  • Programvare: CD – ord, Texpilot eller Intowords til Web 

 

Økt 4 – Bruk av lydbøker og digitale tekster i undervisningen 

I den fjerde økta vises de muligheter digitale tekster og lydbøker gir elever med lese- og skrivevansker. 

 

Dette bør lærerne få beskjed om å ta med:  

  • Notatene fra forrige oppdrag 

  • Skrivesaker til å ta notater 

  • Maskinvare: PC, nettbrett og/eller mobiltelefon 

 

Økt 5 – LST – funksjoner til skriving 

Den femte økta viser muligheter ulike funksjoner i forskjellige LST – programmer gir. 

 

Dette bør lærerne få beskjed om å ta med:  

  • Notatene fra forrige oppdrag 

  • Skrivesaker til å ta notater 

  • Maskinvare: PC, nettbrett og/eller mobiltelefon 

 

Økt 6 – LST – strategier til lesing og skriving 

Den sjette økta handler om at bruk av teknologi til lesing og skriving er ferdigheter som må modelleres og integreres i undervisningen for at elevene skal utvikle selvstendige strategier. 

 

Dette bør lærerne få beskjed om å ta med:  

  • Notatene fra forrige oppdrag 

  • Skrivesaker til å ta notater 

  • Maskinvare: PC, nettbrett og/eller mobiltelefon 

 

Generelle tips knyttet til arbeid med Språkløyper: 

Arbeidet med Språkløyper bør være forankret i lokale planer der fagsamlingene er datofestet. Tiden som er oppgitt til hvert øktelement er veiledende, og du som leder arbeidet kan gjøre lokale tilpasninger og utvalg. Når det er lagt opp til samtaler i grupper anbefaler vi mellom 3 og 5 deltakere i gruppene. 

De fleste øktene munner ut i oppgaver eller forslag til utprøvinger i egen praksis, og det er viktig at det er nok tid til å gjennomføre disse. Vi anbefaler derfor omtrent en økt i måneden. Vurder hvordan oppgavene kan tilpasses den lokale konteksten på en god måte, i hvilken periode opplegget skal planlegges og gjennomføres. Før en går i gang med nytt fagstoff i ei ny økt er det viktig at lærerne får tid til å reflektere over og dele erfaringer fra oppdraget som er gjort. Det bør settes av omtrent 60 minutt til gjennomgang av en ny økt. 

Vi ser det som svært viktig at det blir satt av nok tid til å gjennomføre refleksjonsoppgavene og oppdraget. Vi lærer ved å prøve ut, samtale, tenke, drøfte og reflektere. I Språkløyper ønsker vi å skape rom for refleksjon gjennom faglige diskusjoner rundt egen og andres praksis. Det handler om å øve opp et analytisk blikk, der en spør hverandre «hva gjør vi, og hvorfor gjør vi det?». 

 

Takk til: 

Eva Owren (PPT Stavanger kommune) for kritisk lesing av fagtekster. Takk til alle som har bidratt med sin stemme inn i denne pakken: Kompetencecenter for Læsning i Aarhus: Visti Søvsø Hansen, (afdelingsleder), Anne Mette Stoklund (konsulent), Hanne Mette Pagh Kristensen (konsulent), Hanne Gramstrup Olesen (konsulent). 3 B på Tranbjergskolen, Karla Boisen Bonde Knudsen og Albert Andreasen (Tranbjergskolen), Sannie Ilona Leth (viceskoleleder Tranbjergskolen), Lone Gleesbor (lærer Tranbjergskolen), Rasmus Staehelin Blakskjær (Kragelundskolen), Anton Mæhlisen (Frederiksbjerg skole), Maximus Riisgaard Christensen ( Malling Skole), Frederik Aagaard Papo (Viby skole), Karen Israelsen Thøgersen (Sølystskolen), Marianne Kufaas Sæterhaug (Dysleksi Norge), Heidi Austlid (adm.dir. IKT-Norge).