Bruk av pakken «Læringsfremmende vurdering».
Dette er informasjon om kompetanseutviklingspakken «Læringsfremmende vurdering». Her finner du/dere en oversikt over innholdet i pakken med tilhørende forslag til hvordan arbeidet kan gjennomføres.
Formålet med denne pakken er å vise sammenhengen mellom god skriveopplæring og vurdering for læring. Dette vil vi gjøre ved å se nærmere på hva som kjennetegner læringsfremmende vurdering og ved å vise ulike måter å legge til rette for vurdering på. I god vurderingspraksis er læreren en veileder som støtter elevene gjennom alle deler av en skriveprosess. Lærere bør se på seg selv som trenere som heier og veileder elevene fram til målet, og ikke dommere som er ute etter å oppdage feil og mangler.
Dersom dere ikke har gjennomført pakken «Prinsipper for god skriveopplæring», vil vi anbefale dere å gjennomføre økta «Å lede gode skriveprosesser» før dere starter med pakken som omhandler læringsfremmende vurdering. Økta handler om hvordan lærere kan lede gode skriveprosesser. For å bli gode skrivere trenger elevene eksplisitt skriveopplæring, som betyr at læreren er tett på under hele skriveprosessen, og underveis i en skriveprosess skjer det mye vurdering.
Det er viktig at du/dere som skal lede arbeidet på skolen har hatt tid til å bli godt kjent med innhold og organisering på forhånd. Særlig viktig er det å ha satt seg godt inn i oppdrag til neste samling som ligger til slutt i øktene.
Målgruppe:
Pakken «Læringsfremmende vurdering» er rettet mot lærere som underviser på barnetrinnet. Det vil også være aktuelt for tospråklige lærere, spesialpedagoger og lærere med ansvar for opplæring i Norsk som andrespråk å delta i arbeidet med denne kompetanseutviklingspakken.
Organisering:
Innholdet i denne pakken er fordelt på tre økter. Øktene inneholder en veksling mellom formidling gjennom ulike filmer, refleksjonsoppgaver alene, i par, i gruppe og i plenum. Det er også lagt opp til å lese to artikler som beskriver hvordan lærere kan jobbe med vurdering i praksis. Erfaringsdeling er også en sentral del av utviklingsarbeidet.
Vi anbefaler at øktene gjennomføres i kronologisk rekkefølge da innholdet bygger på hverandre. For at lærerne skal få tid til å gjennomføre oppdragene som blir gitt, anbefales det å ha samlinger med 2 - 4 ukers mellomrom. Dette vil gi lærerne tid og mulighet til å gjennomføre oppdragene og til å diskutere med kolleger før nytt fagstoff blir presentert.
Det kan være en fordel at du/dere som leder arbeidet har tenkt gjennom hvordan personalet kan deles inn i grupper. Vi foreslår grupper på 3-5. Der store grupper eller hele skoler deltar bør en vurdere om det er mest hensiktsmessig å dele lærerne inn etter trinn, fag eller på tvers av etablerte grupper.
Økt 1 – Hva er læringsfremmende vurdering?
Denne økta handler om læringsfremmende vurdering. Før dere starter på selve økta, kan det være lurt å begynne med å se på de sentrale spørsmålene for pakken.
Når vi snakker om vurdering i skolen, brukes det mange ulike begreper, og i øktelement 1 presenteres en ordsky som inneholder noen av de mest sentrale begrepene. Lærerne skal diskuter hva de forstår med de ulike begrepene. Øktelement 2 inneholder en film fra Utdanningsdirektoratet. Denne filmen tar for seg lovverket rundt vurdering og prinsipper for god underveisvurdering. Vi anbefaler at det legges opp til et refleksjonstopp på tidspunkt: 1: 58. Her vil det være relevant å diskutere om skolen har en vurderingspraksis som er i tråd med formålsparagrafen og som fremmer:
- Demokrati
- Skaperglede, engasjement, utforskning
- Kritisk tenking
- Medansvar
- Medvirkning
- Tillit, respekt og krav
- Danning og lærelyst
Etter at dere har sett hele filmen, kan dere diskutere om dere har en privat eller en kollektiv praksis på deres skole. Neste oppdrag i denne økta er praktisk arbeid med artikkelen «Fem teser om funksjonell respons på elevtekster». I denne artikkelen blir det presentert hvordan lærere kan arbeide med respons i skriveopplæringen.
Forslag på hvordan det kan arbeides med artikkelen:
- Les innledningen individuelt
- Gå sammen i grupper på 2-4
- Les teksten til ett og ett prinsipp. Bytt på å lese høyt
- De som ikke leser, bruker lesearket og noterer underveis.
- Les oppsummeringen individuelt.
- Diskuter i gruppa hva artikkelen betyr for deres praksis. Bli enige om de tre punktene dere mener er viktigst for å utvikle vurderingspraksisen på skolen.
- Gruppene deler sine tre punkter i plenum.
Utstyr: Artikkelen: Fem teser om funksjonell respons + tilhørende leseark
Oppdrag til neste samling:
- Les artikkelen «Læringsfremmende vurdering i en helhetlig skriveprosess». Hvilke eksempler på underveisvurdering finner dere i denne teksten?
- Observer deg selv gjennom en arbeidsdag. Skriv ned alle situasjoner i løpet av dagen som i en eller annen form, stort eller smått, handler om underveisvurdering. Ta med denne lista til neste økt.
Utstyr: Artikkelen: Læringsfremmende vurdering i en helhetlig skriveprosess
Økt 2- Vurdering som stillas for elevene. Denne økta inneholder fire øktelement. Økta starter med å dele erfaringer fra oppdraget fra forrige samling. Vi foreslår at dere gjennomfører samtale om oppdraget i mindre grupper. Lærerne kan presentere hvilke eksempler på underveisvurdering som ble registrert i løpet av en arbeidsdag. Diskuter også artikkelen dere hadde i oppgave å lese. Er det noe i eksempelet fra artikkelen dere kan omsette til egen praksis?
Etter å ha delt erfaringer fra mellomarbeidet, skal dere se fagfilmen: «Å byggje stillas rundt elevane si skriving». Filmen, som er hentet fra pakken «Skriving i begynneropplæringa», viser hvordan læreren kan bygge stillas på ulike nivå. Når dere ser filmen skal dere se etter ulike vurderingssituasjoner. Hva er lærerens rolle? Hva er elevenes rolle i disse situasjonene?
Den neste filmen viser hvordan en kan gi gode faglige tilbakemeldinger. Vi foreslår at lærerne kan jobbe i par eller små grupper. Oppdraget er å oppsummere filmutdraget:
Klassifiser vurderingspraksisene dere presenterte i starten av økta. Hvilke hører hjemme i Kultur for belønning og hvilke i Kultur for måloppnåelse?
Oppdrag til neste samling:
Planlegg en skriveprosess der du legger til rette for at elevene får læringsfremmende vurdering med utgangspunkt i prinsipper for god underveisvurdering. Ta med elevtekster til erfaringsutvekslingsøkta. Disse tekstene skal brukes når dere i fellesskap skal vurdere elevtekster på neste samling.
Økt 3 – Vurdering av elevtekster:
Oppdraget fra forrige samling gikk ut på å planlegge og gjennomføre en skriveprosess der lærerne skulle legge rette for at elevene fikk læringsfremmende vurdering med utgangspunkt i prinsipper for god underveisvurdering. Denne økta starter med å dele erfaringer fra denne utprøvinga. Hva fungerte godt og hvorfor gjorde det det? Hva vil du gjøre annerledes neste gang?
I neste del av denne økta skal lærerne vurdere elevtekster med utgangspunkt i fem vurderingsområder. Lærerne skal lese dokumentet "Ulike vurderingsområder" individuelt, før de skal vurdere noen av elevtekstene de har tatt med på samlinga. Denne vurderinga kan gjerne skje i mindre grupper. Gjennom å bruke de fem vurderingsområdene som utgangspunkt, vil lærerne få like briller og et felles språk de kan bruke i vurderingsarbeidet.
- Hva mestrer elevene?
- Hvilke områder er det viktig å prioritere i planlegging av neste skriveprosess, og hva må jeg som lærer gjøre for at eleven skal kunne utvikle seg på disse områdene?
Dersom dere ønsker mer innsikt i hva disse vurderingsområdene innebærer, kan dere lese vurderingshåndboka som er utarbeidet til Skriveprøven (http://www.skrivesenteret.no/uploads/materiell/Vurderingsh%C3%A5ndboken.pdf).
Noen viktige prinsipp til den/de som skal lede arbeidet:
I Språkløyper er det lagt opp til at alle starter sitt Språkløypearbeid med «Startpakken». Her legges et fundament for forståelsen av hva lesing og skriving som grunnleggende ferdighet er, og ikke minst for hva som kjennetegner kvalitet på refleksjon og utviklingsarbeid.
Tidsangivelsen på hvert øktelement er veiledende. Det kan hende at du/dere ønsker å bruke mer eller mindre tid på hvert element enn det som er angitt. Det kan jo hende at det for eksempel oppstår særlig spennende diskusjoner, eller at arbeidet i gruppene er i en god og kreativ utvikling, som det vil være synd å avbryte. Det er viktigere at det foregår meningsfulle og givende læringsprosesser mellom kolleger, enn at tidskjemaet som er angitt, holdes.
En av de viktigste faktorene for å utvikle egen praksis ligger i refleksjonsoppgavene og i oppdragene/mellomarbeidet mellom øktene. En viktig oppgave for deg/dere som leder er derfor å sørge for at prinsippene for den utforskende samtalen (slik det ble vist i økt 2 i startpakken) også trekkes med videre i arbeidet med denne pakken. Læringsutbyttet av øktene avhenger av deltakernes bidrag og engasjement.
De ulike øktene kan inneholde mer arbeid enn det det blir tid til på fellessamlingene. Det kan derfor være en idé å sette av fast tid til refleksjonsoppgaver og erfaringsdelinger på andre møter som lærerne har i perioden mellom fellessamlingene. Det kan for eksempel være en fast lærer som har ansvar for å følge opp «Språkløyper-arbeid» på teammøtene.
Det er også viktig å legge til rette for at oppdragene blir gjennomført. Erfaring med kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap viser at ny kunnskap først blir del av eksisterende praksis når deltakerne blir engasjert og utfordret til å prøve ut det de har lært.